Vurdering av analyse

Analysen vil telle ca 30% av norsk hovedmål nå i 1. termin. Norsk er ikke et avgangsfag, og karakteren dere får er stort sett ment å gi dere en pekepinn på omtrent hvor dere ligger med utgangspunkt i noen få vurderingssituasjoner. Når jeg setter karakter på slutten av skoleåret, så skal den fortelle hvor dere ligger "i slutten av året". Noen elever er litt for opptatt av hva de får i karakter, ikke av hva de faktisk lærer.
Vel, hvordan vil jeg vurdere analysene?
En analyse som stort sett består av et handlingsreferat, vil ikke få bedre enn 3. Dere må ha med hvordan forfatteren har bygget opp boka (form, virkemidler) hvis dere skal ha 4 eller bedre. Dere har fortsatt tid til å diskutere med hverandre eller med meg, hvis det er ting dere vil ha tilbakemelding på. Dere må dessuten vende dere til å bruke læreboka (Spenn eller Grip teksten) som en oppslagsbok. (Lærebøker har et stikkordsregister bak som dere kan bruke til å slå opp hvis det er begreper dere lurer på.) Tips: les et eksempel på romanalyse her.
Lykke til! De fleste får mer til enn de tror når de først setter igang og anstrenger seg.

Skal vi røpe slutten?

I ei film-/bokmelding vil ein som regel ikkje røpa kva som skjer på slutten, det vil jo ofte øydeleggja for dei som seinare skal lesa boka eller sjå filmen. I ei analyse er det litt annleis. For å forstå heilskapen i komposisjonen, vil det jo vera av interesse korleis boka/filmen sluttar. Skal du analysera Harry Potter, er det vanskeleg utan å røpa noko av det som skjer på slutten.
Men - du kan jo ha ei åtvaring i overskrifta om at du røper avslutninga.... Du må sjølv vurdera kva som må med for at din tekst skal vera komplett.
Hugs - i ei analyse er det meir enn å gi referat, det handlar og om å formidla forståing av form og verkemiddel (t.d. med utgangspunkt i analyseskjemaet i "Lassoens sang")

Roman-/tekstanalyse

Det er mange måter å lese en tekst på, og når vi leser mange tekster, opparbeider vi oss etter hvert en analytisk kompetanse. Vi sammenlikner ulike tekster, gjør oss opp en mening om de tekstene vi liker eller misliker. En tekst vil i denne sammenhengen også være en film, en musikkvideo, en reklamevideo, en ballett, en roman, kanskje også et dataspill. Felles har at de på ulike måter formidler fortellinger. De gjør dette selvfølgelig på ulike måter ved at de disponerer ulike virkemidler.
Når dere analyserer en roman, starter dere ikke på null. Dere har stor kompetanse i å tolke og vurdere ulike typer tekster. Likevel er det slik at vi i forbindelse med romananalyse skal jobbe inn noen begreper, det er verktøy for å bevisstgjøre grep forfatteren bevisst eller ubevisst har brukt når han eller hun skrev boka.
Jeg vil her ta for meg det vi kan kalle for bokas handlingsskjellet. Ofte vil vi se at fortellinger ofte egentlig har det samme skjellettet. En James Bond film handler alltid om det samme - med visse overflatiske variasjoner.

Eks. på krim.
En forbrytelse begås
Etterforskningen starter
Detektiven/etterforskeren/politimannen leter på feil sted
De leter på rett sted
Forbrytelsen oppklares

På periodeplanen er det lenker til noen nettsteder som omhandler analyse - se på dem og se på hva boka sier om det samme. Jeg ønsker ingen lang analyse, men det skal være godt språk og god sammenheng mellom avsnittene.
Hilsen Leif som akkurat nå sitter der dere kan se på bildet

Noter deg ting du lurer på og ting du vil komme tilbake til

Når du registrerer et eller annet du lurer på eller ting du ønsker å komme tilbake til i analysen, f. eks. noen gode illustrerende sitater, noter deg det i lesebloggen din. Noter der også sidenummeret.