I filmar, noveller, romanar og teaterstykke snakkar vi gjerne om "vendepunkt" som er ei viktig hending som er avgjerande for handlinga vidare i stykket. På engelsk snakkar me gjerne om "point of no return". Om hovudpersonane tidlegare i stykket hadde valmoglegheitar, det er det slutt på etter vendepunktet.
Klassisk dramateori går attende til Aristoteles, han snakka om "peripeti" som er gresk for plutseleg forandring. Det er det same som "vendepunkt".
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar